Utsetter du ting hele tiden? Da bør du lese dette


UTSETTER: Er du typen som stadig velger å utsette viktige gjøremål? Da risikerer du at dette går ut over din psykiske helse og personlige velvære. Det viser et studie gjennomført ved Universitetet i Tromsø. 
Foto: Erwin Wodicka, Colourbox

(Nordlys) Er du typen som stadig velger å utsette viktige gjøremål? Da risikerer du at dette går ut over din psykiske helse og personlige velvære. Og studenter er «verstingene»

En studie ved Universitetet i Tromsø viser at vanemessig utsettelsesatferd (prokrastinering) er spesielt utbredt blant studenter. For noen kan utsettelse være en litt plagsom uvane, for andre kan det få mer dyptgripende konsekvenser som gjør at man kan se på det som en lidelse eller sykdom.

Resultatene fra studien bekrefter tall fra tilsvarende undersøkelser som er gjort internasjonalt, skriver Nordlys.

Problem for mange

– Forskning viser at så mange som 95 prosent av studentene utsetter ting de ikke burde utsatt. For befolkningen generelt er tilsvarende tall 15–20 prosent. Det sier det seg selv at konsekvensene også blir betydelig større for studenter, sier professor Frode Svartdal ved institutt for psykologi ved UiT.

– Hvorfor er dette så utbredt blant studenter?

– De er unge og kommer til et miljø preget av stor frihet til å bestemme sin egen hverdag. Det er lett å utsette arbeidsoppgaver uten det får umiddelbare negative konsekvenser. Konsekvensene kommer seinere. En hverdag uten stress og bekymringer vender seg til det motsatte når fristene eller eksamen nærmer seg. På mange måter «belønnes» man først, og «straffes» etterpå.

– Og hva blir konsekvensene?

– De som utsetter mye er ekstra utsatt for plager som stress, psykisk ubehag og mindre velvære. I ytterste konsekvens kan det også føre til psykiske sykdommer som angst og depresjoner. Våre undersøkelser viser at selv moderat prokrastinering kan være forbundet med redusert velvære, sier Svartdal.

Mange «fristelser»

Det finnes mange «fristelser» som gjør at studenter kommer på etterskudd i forhold til arbeid som skal gjøres eller velger å utsette ting. Det gjelder ikke minst bruk av mobil og internett.

– Man ser ofte på forelesninger at studentene er like opptatt av å følge med på mobil, sosiale medier og internett som å følge med på undervisningen. Konsentrasjonen er et annet sted enn der den burde være. Det er i det hele tatt snakk om arbeidsvaner, gode eller dårlige. Og å være bevisst på hva man skal prioritere til gitte tider, sier Svartdal, og legger til at studentene ofte nikker gjenkjennende når de blir gjort oppmerksom på dette med utsettelser og konsekvensene det kan ha.

Undersøkelser som er gjort både i Norge og internasjonalt viser også at studenter som har problemer med prokrastinering også i stor grad ender opp med dårligere karakterer ved eksamen.

Lite påaktet i Norge

Mens prokrastinering har fått stor oppmerksomhet i internasjonal forskning, er det lite påaktet i Norge. Universitetet i Tromsø er den eneste institusjon i Norge som jobber med forskning innen utsettelsesatferd.

– Det er selvsagt hyggelig at vi i Tromsø er foregangspersoner innen dette området i Norge, men vi skulle selvsagt sett større interesse i Norge for slik forskning, og ikke minst en større interesse for tiltak som kan avhjelpe de problemene som dukker opp i forbindelse med utsettelsesatferd, sier Svartdal.

Trenger tiltak

Mye tyder på at problemene knyttet til prokrastinering er økende. Derfor mener Svartdal at dette er noe utdanningsinstitusjonene, særlig universitetene og høyskolene – må ta tak i.

– Her er vi ikke flinke nok i Norge. Ved utdanningsinstitusjoner blant annet i USA er det vanlig å gi hjelp, råd og vink til studenter slik at de kan komme i gang med gode arbeidsvaner. I Norge finnes slikt knapt nok i det hele tatt. Gjør man en innsats her vil det komme alle til gode, mener Svartdal. Og legger til at man kanskje må inn med slik hjelp allerede i den videregående skolen. På den måten vil ungdommene være bedre forberedt når studentlivet venter, sier Svartdal til Nordlys.

Institutt for psykologi ved UiT vil i løpet av høsten kjøre et opplegg med studentene for både å gjøre dem oppmerksom på ulempene ved å utsette ting, og ikke minst komme med gode råd og hjelp til å finne gode arbeidsvaner for å unngå at de havner i et uønsket uføre.

Prokrastinering

  • Prokrastinering eller vanemessig utsettelsesatferd er å utsette ting man har bestemt seg for å gjøre, selv om man vet at dette egentlig er negativt.
  • De fleste mennesker utsetter ting som skal gjøres, men prokrastinering foreligger når utsettelsene er så omfattende at det blir problemer for personen.
  • Unge mennesker med dårlige arbeidsvaner er spesielt utsatt for prokrastinering. Problemene avtar med økende alder.
  • Prokrastinering melder seg spesielt ved lange tidsfrister, med stor frihet til å planlegge hverdagen og når forventninger om god prestasjon foreligger.

Kilde: Store norske leksikon