– Derfor er det fantastisk å være mamma til tre gutter

Jeg er mor til tre gutter. Ingen døtre. Bare tre vidunderlige sønner. Derfor har jeg alltid fått høre kommentarer som dette: 

– Skal dere prøve å få en jente? 

– Tre gutter. Oi! Du må være sliten. 

– Tre gutter (hånlig latter). Jøss, jeg synes synd i deg. 

Eller de som kommer med denne forferdelig kommentaren: 

– En sønn er sønnen din helt til han gifter seg. En datter er din datter for resten av ditt liv 


Cheryl Elizabeth sammen med ektemannen og deres tre sønner. Foto: Privat

Jeg elsker sønnene mine og jeg vet at folk ikke vil være slemme, så disse kommentarene plager meg vanligvis ikke (vel, bortsett fra den siste, hvem vil tenke på at barnet ditt en gang forsvinner og aldri kommer tilbake? For en forferdelig tanke). Men disse bemerkningene er ikke akkurat oppmuntrende eller oppløftende heller. 

Men her om dagen fikk jeg en kommentar om guttene mine som jeg har tygget på lenge, og som jeg nå har plantet som et frø i hjertet mitt. Den fikk meg til å føle at det hadde er mulig å være mer velsignet enn å være mor til tre gutter.

Familien min og jeg spiste frokost på gamlehjemmet hvor bestemoren min bor. Det var som vanlig familie-bonanza. Ektemannen min og jeg hjalp barne våre gjennom bufeetten. "Nei, du kan ikke legge en haug med smultringer på tallerkenen din". Vi var høyt og lavt gjennom hele måltidet for å fylle opp tallerknene våre og måtte tørke opp etter at en av barna hadde sølt appelsinjus. Plutselig kom det noen og forstyrret alt kaoset. 

En av beboerne kom over til bordet vårt og sa til meg, "du har så vakre gutter". Hun nølte litt, som om hun var usikker på om hun skulle si noe mer før hun sa; "Jeg har tre sønner jeg også, og jeg elsker det. De tar så godt vare på meg." Hun sa det med så mye glede og stolthet, og hun fortsatt å fortelle meg hvor godt de behandlet henne. Visdommen hun har opparbeidet seg på sine over 90 år og den lidenskapen hun hadde i stemmen rørte meg intenst. 

Hun avsluttet samtalen med å si; "De tar bedre vare på meg enn noen datter ville gjort. Jeg er så lykkelig for at jeg har tre sønner". 

Ordene hennes var så vakre og oppløftende. 

Om jeg tenker på det kan jeg se for meg guttene mine være fantastiske mot meg om jeg engang skulle stå i hennes sko. 

De har allerede alle slags superheltkrefter og de kjemper konstant mot fiendene som daglig kommer hjem til oss. Jeg vet at de alltid vil passe på meg. 

Jeg er deres favorittjente og på mange forskjellige måter forteller de meg det hver eneste dag. Hvor fantastisk blir det ikke å alltid ha tre kjekke menn komme på besøk til meg, uansett hvor gammel jeg er? Det må være bra for egoet mitt. 

Med de rundt meg, trenger jeg egentelig noensinne å åpne en dør selv? Jeg kommer alltid til å bli behandlet som en kongelig. 

Du skulle sett noen av de tingene de kommer på når de bygger Lego og hvordan de strategisk plasserer spionlekene deres rundt om i huset så de vet akkurat hva som foregår. For meg er dette tegn på brilliante, fremtidig voksne sinn som klarer å ta vare på deres mor. 

Og den energien guttene mine har? De har garantert så mye energi at det kommer til å vare et helt liv. Jeg tror ikke det er mulig for meg å slite de ut, selv når jeg blir gammel og krevende. De kommer alltid til å ha nok energi til å ta vare på meg. 

Da kvinnen på gamlehjemmet gikk bort fra oss ropte jeg til henne; "takk for at du sa dette til meg". Hun snuddde seg rundt og øynene våre møttes. Vi utvekslet et anerkjennende blikk som bare to mødre som kun har gutter forstår, noe som knytter oss sammen på tvers av to generasjoner. 

En mamma som kun har sønner. Ja, jeg tror jeg vant i livets lotteri. 

Blogginnlegget ble opprinnelig publisert hos Huffington Post: "To the mother of all boys"

Forfatteren bak innlegget, Cheryl Elizabeth, har også sin egen blogg: "Since I became a mom" hvor hun blogger om det å være mor. Du kan også lese mer på hennes Facebook-side

Buzzit.no har fått tillatelse til å oversette blogginnlegget i sin helhet. 

Oversatt til norsk av: Marianne Lein Moe